De gårdene vi som hyttefolk kjenner fra dalen er gjerne benevnt etter navnene til oppsitterne på 1960-tallet, da hyttebyggingen i dalen startet.
Nede ved veien har vi gården til Ole Egelandsdal som nå drives av sønnen Odd og sønnesønnen Ole Magne. Langs hovedveien og nærmest parkeringsplassen har vi gården til Torvald Egelandsdal. Ved den gamle gårdsveien opp i lia ligger først gården til Bjarne Egelandsdal. Deretter går gårdsveien forbi gården til Ingvald Egelandsdal – og ender i tunet til gården til Gunnar Egelandsdal. Og helt øverst i bakken ser vi gården til Johan Egelandsdal.
Den eldste bosettingen vi kjenner til fra Egelansdalen er fra yngre jernalder – dvs fra perioden år 550 til år 1050 e. Kr. Denne registreringen gjelder en gravhaug(rundhaug) på Gunnar sin eiendom og er utført av Arkeologisk Museum i Stavanger.
Den første kjente bositteren i dalen er Gunnar Eigelandsdalen. Denne Gunnar var bositter i året 1606 i følge bygdeboka ”Hetland skipreide”. Den første gården i dalen var utskilt fra Gya. Det har fra gammelt av vært to bekkekverner i dalen.
Noen forklaring på navnet Eikelandsdalen er ikke kjent.
Til Egelandsdalen hører også Åsen, men denne gården er kommet til senere (1661) og da utskilt fra Egelandsdalen. Dessuten Gystøl, som har vært støl under Gya og senere (1622) lagt under Egelandsdal.
Fra folketellingen i 1801 for Hæskestad sokn i Helleland prestegjeld ser vi at både Gystøl og Åsen er i full drift. I Egelandsdalen er det to bruk og der bor Torger og Sigbjørn med sine familier – på til sammen 15 personer.
Fra folketellingen i 1900 for Hæskestad ser vi at det da bor fire familier med i alt 19 personer i Egelandsdalen, samt to familier på Åsen og en familie på Gystøl.
Bruk nr. 7 – Homme – ryddet ca.1820, men fraflyttet i 1886. Ubebodd i 1900.
Bruk nr. 6 er ikke nevnt i folketellingen, men er kanskje Tverråna ?/ Nesjan?
Øverst i bakken på bruk nr 5 i Egelandsdalen bor i 1900 Laurits Olson og hans familie. Hans eneste sønn Ola var ugift og døde i 1941. Dattera Else Lovise hadde sønnen Johan Emil Egelandsdal og han arvet gården da onkelen Ola døde.
På bruk nr 4 bor i 1900 Mikkel Karlson og hans familie. Hans sønn Karl Mikkelson overtar gården etter faren. Karl Mikkelson dør i 1963 og da overtar sønnen Gunnar Egelandsdal gården.
På bruk nr 3 bor i 1900 Bjørn Asbjørnson og hans familie. Han forpaktet da bruk nr. 3 og i tillegg bruk nr. 1. Bjørn sin gård lå like øst for Gunnar Egelandsdal sin gård., men nå er det bare noen rester av hustuftene igjen fra denne gården.
På bruk nr 2 bor i 1900 Gustav Larsson med sin familie. Han er fra Åsen og forpakter gården.
Denne gården ble trolig kjøpt av Teodor fra Sirdal og senere overtatt av hans sønn Ingvald Egelandsdal.
Bruk nr 1 ble trolig noe etter 1900 kjøpt av Lars Olson fra Åsen og Holet. Her ble det dyrket opp mye ny mark og hans sønner Ole Egelandsdal, Torvald Egelandsdal og Bjarne Egelandsdal fikk etterhvert hver sin del av bruk nr.1. Ole er født i Holet.
De gårdene vi i dag kjenner igjen sentralt i dalen er de tre gårder nede ved veien (Ole, Torvald og Bjarne) og de tre gårdene oppe i lia (Johan, Gunnar og Ingvald). Gårdene oppe i lia er de eldste.
Det er nå bare på bruk nr. 1 nede ved veien det drives aktivt jordbruk og da med Odd og Ole Magne Egelandsdal (sønn og sønnesønn til Ole) som gårdbrukere.
Dessuten må nevnes Holet under Åsen, Homme og Tverråna som bruk i Egelandsdalen.
I tillegg til Åsen og Gystøl får vi da i alt 11 bruk i dalen.
Men bare de brukene som ligger sentralt i vårt hytteområde er omtalt her.
PS! Dersom du har kommentarer, rettinger eller tilføyelser til det som her er beskrevet, så vennligst ta kontakt !
10. juli 2009 Jan Movold